Fem tips for å roe babyen

Fem uker etter at sønnen Bjørn kom til verden, var Johanne Christine Henriksen og samboeren godt oppdatert på sukkervann, ammete og diverse andre kjerringråd. Problemet var bare at ingenting hjalp.

– Vi merket allerede fra dag én at det var noe som plaget ham. Han var urolig, med mye skriking og kaving. Etter fire-fem uker begynte vi å bli ganske fortvilte, sier Johanne Christine Henriksen.

– Han sov lite på dagen, selv når jeg gikk tur med ham sov han maks i 25 minutter av gangen. Generelt hadde han vanskelig for å falle til ro – han hadde magesmerter vi ikke fant ut av.

Googlet etter hjelp
Etter en runde med nokså febrilsk googling, kom de over metoden barnelege Harvey Karp har utviklet, via nettsiden til Foreldrekompetanse.

– Vi så en filmsnutt som viste eksempel på svøping, og hvordan barnet roet seg etterpå. Vi var klar for å prøve det meste, og hentet et stort håndkle vi kunne svøpe ham i. Da hadde han skreket et par timer. Samboeren min svøpte ham inn og holdt ham litt over på siden – og det ble bom stille! Vi flirte og flirte. Man blir ganske desperat av sånne lange skrikeperioder – følelsen da han plutselig roet seg, var helt fantastisk.

At foreldre kan føle seg frustrerte og hjelpeløse med kolikkbarn i huset, er Hans Holter Solhjell, daglig leder i Foreldrekompetanse, godt kjent med.

– Foreldre ønsker å hjelpe barnet til å roe seg, og det er lett å føle seg ganske frustrert og hjelpeløs om man ikke får det til. I tillegg er den intense skrikingen stressende i seg selv, og det er vondt å se at barnet har smerter. Kolikk går over, men timene kan oppleves som veldig lange mens det står på, sier Solhjell.

Han kurser foreldre i teknikker som hjelper spedbarna å falle til ro. Utgangspunktet er Harvey Karps metode, basert på det Karp kaller “avslapningsrefleksen” hos spedbarn.

Refleksen trigges av de stimuli barnet opplever mens det fortsatt ligger i magen. Karp kaller barnets tre første levemåneder for “det fjerde trimester”, og mener at man i denne perioden på mange måter fortsatt kan betrakte barnet som et foster. Teknikker som hermer barnets tilværelse i livmoren mot slutten av svangerskapet, vil oppleves som beroligende.

Her er Karps fem punkter:

1) Svøping/reiving (tett innpakking):  Babyen svøpes med armene ned langs kroppen. Nokså stramt, tilsvarende strikken på en bukse sent i svangerskapet. Svøpingen likner opplevelsen barnet har den siste tiden i livmoren, hvor det ligger trangt. Mange babyer opplever svøping som trygt. Hensikten er å hindre at barnet forstyrrer seg selv med veivende, kaotiske armbevegelser. Svøpingen er også nødvendig for å få ordentlig effekt av de neste punktene på listen. (Her finner du beskrivelse av svøpeteknikken Harvey Karp anbefaler; ”The DUDU-wrap”).

2) Side/mageposisjon:  Etter at barnet er svøpt, vendes det til en slags omvendt ammestilling, med kroppen hvilende på foreldrenes arm og god støtte til nakke og hode. (Side/mageposisjonen skal kun brukes når barnet er våkent – de skal alltid sove på ryggen)

3) Vugging: I side/mageposisjon vugges barnet rytmisk fra side til side. Er barnet veldig urolig, skal bevegelsen være bestemt, men varsom. Det er viktig med god støtte til nakke og hode, og å unngå risting, som kan skade barnet.

4) Hvit lyd (sshhh): Mens man vugger barnet, lag en kraftig ssshhh-lyd i barnets øre. Lyden må være like høy eller høyere enn barnets skrik. Volumet reduseres etterhvert som barnet roer seg. Lyder som kan erstatte sshhh-lyden er statisk støy fra en radio mellom stasjoner, rennende vann, en vaskemaskin, hårføner eller støvsuger. Bruker man hjelpemidler som dette, må de være minst 60 cm fra barnet. Lyden skal etterlikne lyden barnet opplever i mors mage. Vanlige feil er å lage lyden for lavt, eller for langt fra barnets øre.

5) Suging (smokk): Når barnet har sluttet å gråte, kan suging på f.eks en smokk eller en finger være et kraftig beroligende stimuli. Vil ikke barnet ta smokken, går det an å bruke omvendt psykologi: Dra litt i smokken, så barnet forsøker å holde igjen, i stedet for at du forsøker å dytte smokken på plass. Smokk bør ikke brukes før ammingen har kommet ordentlig i gang.

I USA har Harvey Karp blitt kjendislege, etter å ha undervist en lang rekke foreldre i sin teknikk – deriblant Madonna, Michelle Pfeiffer og Pierce Brosnan.

Teknikken er enkel, men krever litt øvelse. Harvey Karp sammenlikner det med refleksen vi har i kneet. Treffer vi på rett sted, virker refleksen. Treffer vi litt feil, skjer det ingenting.

Noen barn trenger bare to-tre av punktene på listen for å klare å slappe av – andre som er mer urolige trenger kanskje alle fem på en gang.

Gir mulighet til samspill
– Søvn er viktig for barnas vekst og utvikling. Vel så viktig er hvordan søvn eller mangel på søvn påvirker hele familien. Uten søvn har man som foreldre lite overskudd til å ta tak i situasjonen og hjelpe barnet, sier Hans Holter Solhjell.

– Svøpingen er et hjelpemiddel for å roe barnet. Er barnet rolig, blir det oppmerksom på omgivelsene sine, og kan kommunisere med foreldrene. Et slikt samspill får man ikke til om barnet illskriker, sier Solhjell.

Han understreker at svøpingen må utføres riktig, for å være trygg. Gjør man det feil kan det ha negative effekter.

– For eksempel er det viktig å ikke dekke ansiktet. Beina skal også være frie. Det er bare rundt overkroppen og armene det skal være stramt, sier Solhjell.

Johanne Christine Henriksen har møtt ulike reaksjoner på at hun svøper sønnen sin.

– Noen sier rett ut at de ikke liker det, fordi de mener at han ikke liker det. Og det er klart han protesterer på at jeg legger ham på ryggen og svøper ham så han ikke har armene fri. Spesielt hvis han er overtrøtt. Men han roer seg nesten umiddelbart. Hvis han ligger og vifter hysterisk med armene, skremmer han seg selv – han blir nesten redd for sine egne armer. Når han ikke kan veive med dem, slapper han av mye fortere, sier Henriksen.

Bjørn sover også innsvøpt i et teppe.

– Etter at vi hadde svøpt ham et par uker, kunne vi begynne å innarbeide søvnrutiner. Nå sover han fra sju om kvelden, og bortsett fra da han fikk tremånedersvaksinen våkner han ikke før han skal ha litt melk ved tre-firetiden om natten, sier hun.

Harvey Karp anbefaler foreldre å la barna sove innsvøpt hele natten.

– Barna våkner like ofte fordi om de sover innsvøpt, men svøpingen hjelper dem å roe seg raskere, sier Hans Holter Solhjell.

Han er ikke bekymret for at det kan påvirke den motoriske utviklingen til barna:

– Det er klart barn skal kunne bevege seg fritt, ta på ting og utforske omgivelsene. Men det skjer ikke så mye av denne motoriske utviklingen de første månedene. Det viktigste behovet til et barn som skriker, er å få hjelp til å roe seg, sier Solhjell.

Kilder:
Kursmateriale fra Foreldrekompetanse.no
Youtube (klipp under) 
Wikipedia (om svøping)